Mørkt studiobord med krukker med oker- og umbrapigment, slitte pensler og et halvmalt ark belyst av én enkelt lampe

En studioguide til lyd og farge

Gi det du hører et sted å bo

Sett på ett musikkstykke, ta frem tre farger og en pensel, og la lyttingen etterlate et spor. Ingen faste koder og ingen riktige svar, bare nøye oppmerksomhet og merkene den ber om.

Gjør et lytteøyeblikk om til kunst Les studiosvarene

Før du begynner

En oversettelsesøvelse for en stille ettermiddag

Oversettelse er det rette ordet for det som skjer her. Du holder noe i ett språk, lyd, som beveger seg gjennom tid, og bærer det over i et annet, som står stille på papiret. Noe går alltid tapt, og noe alltid vinnes. Det er der din personlige tolkning av musikken kommer frem.

Finn frem det du allerede har i skuffen: en myk blyant, et ark med tungt papir på cirka A3, tre malinger du liker (akvarell, gouache eller plakatmaling fungerer alle), én bred pensel, én smal pensel, et glass med vann og en stripe maskeringstape. Velg et spor under fire minutter, enten noe du kjenner godt, eller noe du aldri har hørt før.

Alt på dette nettstedet ser på fargeassosiasjoner som valg du tar, ikke regler du oppdager. Der vitenskap kommer inn, sier vi det tydelig.

Tre små malingsskåler i oker, rust og kull ved siden av to pensler og et tapet ark med tungt papir — Hele settet: tre malinger, to pensler, ett ark. Å begrense paletten gjør hvert fargevalg bevisst.

Seks kreative stasjoner

Gå gjennom stasjonene i rekkefølge, og strøv så rundt

Hver stasjon er en liten oppgave. Bruk fem til femten minutter på hver. Når du er ferdig med den sjette, har du et ferdig ark og, enda viktigere, en oversikt over hvordan du lytter.

01 / Lytt før du velger en farge

Spill sporet én gang med tomme hender. Lukk øynene om det hjelper. Legg merke til hvor musikken ser ut til å ligge: lav og tung, høy og spredt, nær øret eller langt borte. Driver den fremover, eller går den i ring? Finnes det et øyeblikk der alt holder pusten?

Når den er ferdig, skriv tre ord på kanten av papiret. Ikke fargenavn, men egenskaper: kornete, varm, rastløs. Disse ordene blir ditt utgangspunkt. Alle senere valg kan sjekkes mot dem.

Refleksjon: hva la du merke til først?

Mange legger først merke til rytmen; andre hører en stemme eller et enkelt instrument. Ingen av delene er mer riktig enn den andre. Det du legger merke til først, er et hint om hvor komposisjonen din kan begynne.

Margen i en skissebok med tre håndskrevne ord, kornete, varm, rastløs, ved siden av en blyant i lavt sidelys — Med notater: lyttenotater skrevet før noen maling er åpnet.

02 / Gjør takten om til et merke

Spill sporet igjen, og trykk pulsen ned på et skrapark med blyanten. Prikker, streker, korte kroker, alt etter hva håndleddet ditt har lyst til. Se så på mønsteret. Er merkene jevne? Treffer noen hardere? Sterke slag kan bli til bredere merker. Mellomrommene mellom dem er like mye en del av rytmen som slagene selv.

Puls

Den jevne underliggende takten. Prøv ett merke per slag i tretti sekunder.

Aksent

Slag som kommer med mer tyngde. La trykket fra blyanten følge dem.

Pause

Stillhet. La papiret være urørt der musikken stopper opp.

Øv på hele rytmedemonstrasjonen

03 / La en melodi reise

En enkelt, ubrutt rustfarget penselstrek som stiger og synker over kremfarget papir, belyst fra siden slik at malingsrillene kaster skygger — Ett pust, én frase, én linje. Penselen blir tynnere der sangeren myknet.

Finn melodien du kunne nynnet. Med den smale penselen full, følg én frase over arket uten å løfte. Mange lar høyere toner gå oppover, noe som speiler oppsettet i vestlig notasjon, men det er en konvensjon, ikke en lov. Noen kunstnere leser tonehøyde som lysstyrke, andre som tykkelse. Prøv én tilnærming, og prøv så bevisst en annen.

Følg melodidemonstrasjonen

04 / Bygg en palett for følelsen

Gå tilbake til de tre ordene dine. Hvilken av malingene dine ligger nærmest hvert av dem? Nedenfor er tre ekte svar vi samlet inn på samme stykke: Erik Satie, Gymnopédie nr. 1 (1888). Samme toner, tre lyttere, tre paletter.

Lytter A: «skumring, sakte, tørr»

SandGråbrunUmbra

Lytter B: «ømt, blek, vuggende»

RosaSalviegråBenhvit

Lytter C: «ensom, kjølig, romslig»

AskegråDempet fiolettKull

Bygg din egen følelsespalett

05 / Før lagene sammen

Nå kombinerer du. Legg et tynt lag av den roligste fargen din som bakgrunn. Når den har tørket, legg på rytmemerkene i den sterkeste fargen din. Avslutt med melodilinjen øverst. Tren deg bort fra arket etter hvert lag. Du illustrerer ikke sangen; du bygger et sted der følelsen kan bli værende.

Skriv en kort bildetekst på baksiden: sporet, datoen, de tre ordene dine og én setning om et valg du tok. Bildetekster gjør et bilde til en oversettelse som kan leses.

Se lagprosessen steg for steg

Ferdig musikkinspirert komposisjon med en okerfarget bakgrunn, kullstreker som rytme og en rustfarget melodilinje, fotografert tett under varmt lampelys — Et ferdig ark: bakgrunn, takt, linje. Bildeteksten på baksiden viser sporet og de tre lytteordene.

06 / Reflekter over oversettelsen

Se på det ferdige verket i morgen, uten musikk. Bærer det fortsatt noe av det du hørte? Spill så sporet igjen mens du ser på det. Nedenfor er spørsmål leserne ofte tar med seg til dette øyeblikket.

Finnes det en riktig farge for en toneart eller tone?

Ingen universell. Historiske systemer, fra Isaac Newtons analogi mellom syv farger og syv toner til Skrjabins lysdel i Prometheus, var personlige eller teoretiske ordninger. Folk med synestesi rapporterer faste sammenkoblinger, men de varierer fra person til person.

Hva om bildet mitt ikke ligner musikken i det hele tatt?

Spør da hva det faktisk ligner. Oversettelse avslører oversetteren. Et avvik peker ofte på en egenskap du la merke til, men ikke forventet å legge merke til.

Må jeg kunne lese noter?

Nei, slett ikke. Lytting, takting og nynning er nok for hver stasjon her.

Se alle studiosvarene